Det er sjelden jeg blir vippet av stolen når jeg hører på musikk, men halvveis inn i Daniel Kvammen-låta, ”Ingen vega utanom”, smalt jeg i bakken så det sang.

Da rakna rett og slett. Jeg så stjerner, fossefall, Fred Anton Maier, Dolly Parton og ganske sikkert også Gud. Eller kanskje det bare var Donald Duck eller Nietzsche.

Da jeg hadde hørt Daniel Kvammens debutalbum ”Fremad i alle retninga”, for alle første gang, tror jeg kanskje at jeg oppførte meg slik som nyfrelste gjør. Jeg smilte fra øre til øre med foldede hender og skrek ut rare ord jeg aldri hadde hørt før. Og da kjæresten min kom hjem fra jobben satt jeg på en stol og logra.

Sagt med andre ord. Daniel Kvammens debutplate, ”Fremad i alle retninga”, har gjort noe med meg. Den har ledet meg gjennom triumfbuen og ut i åpne landskap jeg ikke visste fantes. Den har fått meg til å si faen ta og rasere stua mi. Den har fått meg til danse gjennom dødsriket med en tamburin på hodet. Men viktigst av alt; den har fått meg til å gå fremover i alle retninger.

Les Popklikks intervju med Daniel Kvammen her

Geilodialekten og tekstene på plata er uimotståelige. I mitt hode lager Daniel Kvammen eksistensiell pop som får hele kroppen til å gå amok. Han henvender seg til både hode, hofter og føtter og forvandler de store ordene til noe vi alle kan forstå og verdsette. Om jeg skal sammenligne Kvammen med andre artister, vil jeg si at han er en herlig miks av Stein Torleif Bjella, Håkan Hellström og Lars Winnerbäck.

Produksjonen til Even Ormestad tilfører plata dynamikk, sjel og drøssevis med detaljer. Detaljer og nyanser som løfter låtene flere hakk. Uten Ormestad hadde Kvammen utvilsomt beveget seg fremover, men neppe i alle retninger.

Å fremheve enkeltlåter gir lite mening. Det er bare å sette av masse tid og la ørene gjøre jobben. Du kommer garantert ikke til å bli skuffet. Hal-le-lu-ja!

PS! Du kan høre plata på WiMP. Gjør det!