Plateanmeldelse (retro): Eels – «End Times» (2010)
At Mark Oliver Everett alias «E» alias Eels har vært gjennom det meste selv om han ennå bare er en relativt ung mann, skjønner man ganske kjapt om man hører gjennom den imponerende katalogen han har gitt ut så langt i karrieren.
Everett er faktisk så til stede i sitt eget liv at det fristende å sammenligne ham med gamle, gode Edvard. For akkurat som Munch malte ut sitt innerste med bred pensel, synger Everett om sine egne erfaringer på en måte som minner mistenkelig om det berømte skriket som snart vil fylle det mye omtalte Lambda-museet.
At «End Times» heller ikke er fylt av hallelujarop og oppskrifter på blåbærpai, ligger vel i tittelen. Men selv om plata kan oppleves som både trist og opprivende, byr den også på mye galgenhumor og ironisk lekenhet.
«It’s A Motherfucker», liksom, for å bruke Everetts egen terminologi.
Men kanskje best av alt: «End Times» er fylt med så mange lekre melodier og snertne hooks at man lar seg rive med nesten før man har trykket på PLAY.
At flere av låtene er som eneggede trillinger å regne betyr lite så lenge de svært personlige tekstene står godt på egne ben. Som når Everett på «In My Younger Days» river av seg følgende tekstlinjer:
In my younger days / I would’ve just chalked it up / As part of my ongoing education / But I’ve had enough / Been through some stuff / And I don’t need any more misery /To teach me what I should be / I just need you back
At Everett har valgt seg et nakent og nøkternt lydbilde tilfører låtene en troverdighet som ikke slipper taket.
Tittellåta, «In My Younger Days», «A Line In The Dirt», «Nowadays», «I Need A Mother», «Little Bird» og «On My Feet» er alle så utleverende, såre og ikke minst vakre, at det er umulig ikke å bli berørt av den skjeggete mannens sjelegranskning.
Men Everett graver ikke bare i egne farvann. Hans betraktninger rundt eksistensielle problemstillinger lister seg nemlig nå og da bort fra hans egne livserfaringer.
Det er bare å slå fast at «End Times» er en av Eels’ sterkeste utgivelser til dags dato. Noe som i seg selv er en aldri så liten prestasjon.
