Plateanmeldelse: Jeff Tweedy – «Love Is The King» (album, 2020)
Jeff Tweedy var visst nedstengings-klar allerede før pandemien. Når han ikke har vært på turné med Wilco, så har han hver dag gått til The Loft, bandets studio og øvingslokalei Chicago, for å skrive litt og kanskje spille inn en demo. Låtskriving ni til fire der altså. Da pandemien kom over oss, vel, da bare fortsatte Tweedy med rutinen sin.
Noe av resultatet kan vi nå lytte til. «Love Is The King» er spilt inn under nedstengingen av Tweedy senior sammen med sønnene Spencer på trommer og Sammy som korer. Et litt overraskende solo-album fra Wilco-sjefen der altså, men ikke desto mindre gledelig!
For Jeff kan skrive låter og sønnene kan spille! På «Love Is The King» går Tweedy til dels mot et mer folk-orientert uttrykk med country-anstrøk i et par låter, samtidig som vi også hører slektskapet med Wilcos fantastiske «Ode To Joy» fra 2019 og soloplatene «Warm» og «Warmer» fra 2018.
Det er med andre ord «tørre» trommer, lett spretne bassganger, Tweedys kassegitar, hans stadig mer selvsikre vokal og korte støt fra el-gitaren. Det låter krystallklart, med mye luft rundt instrumentene, samtidig som Tweedy kanskje er noe mindre kryptisk tekstmessig enn han har vært de siste to tiårene.
Med andre ord: Popklikk liker denne solo-plata fra Wilco-sjefen særdeles godt. Faktisk så godt at vi er villige til å hevde at den kanskje er bedre enn den meget gode «Warm» fra 2018. Kanskje grunnen er at vi blir noe sjarmert av tanken på at den er et familieforetagende blant The Tweedys? Men, det kan også være fordi Tweedy denne gangen har skrevet låter der melodiene er mer åpenbare i låtstrukturene enn de har vært fra han på noen år.
Bare hør på country-twangen i «Opaline», «A Robin or A Wren» (samskrevet med forfatter George Saunders, sjekk ut han!) eller «Natural Disaster»! Nydelige låter alle tre, låter som drar tankene litt mot Wilcos første periode, der country-rocken sto i førersetet.
I tittellåta «Love Is The King», «Bad Day Lately», «Even I Can See» og «Troubled» er Tweedy nærmere uttrykket fra Wilcos siste plate «Ode To Joy», der nennsomt plasserte instrumenter og distinkt perkusjon underbygget en litt tilbaketrukket vokal og kryptiske tekster.
«Gwendolyn» er nok Popklikks favoritt så langt, en fin poprocker der Tweedy først høres nesten uinteressert ut, men så smyger han seg inn i ryggmargen med en catchy hook og frisk solo-gitar. Det er ikke bare Nels Cline som kan få gitarene til å synge i Wilco-land, det kan Jeff Tweedy også!
Nei, forresten! «Guess Again» er nok også en favoritt, ja! Et åpenbart singelvalg, dette er catchy Tweedy-saker, en folkrocker som bølger og svaier, men alltid med hans sikre vokal og gitarspill som et grunnleggende fundament.
Liker du Wilco og Jeff Tweedy er det ikke mye å tenke på. Da fortjener «Love Is The King» en lytt eller fem. Foreløpig er den kun på strømmetjenestene. Vi som foretrekker fysiske formater må vente til januar. Men, det går greit. Den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves.
Foto: Pressebilde
