Plateanmeldelse: Gary Olson – «Gary Olson» (album)
Norgesvenn er et forslitt uttrykk, men når det gjelder Gary Olson må vi kunne rehabilitere det til gjengs bruk igjen. Lederen for indie-bandet The Ladybug Transistor har med denne første platen under eget navn alliert seg med norske støttespillere rund baut. Her er det låtskriversamarbeid med Åleskjær-brødrene (Ole Johannes og Jørn) fra Loch Ness Mouse. Emil Nikolaisen (Serena-Maneesh) spiller trommer og Håvard Krogedal (I Was A King) gjør tjeneste på bass.
Ikke nok med det: Plata er spilt inn i Brooklyn og på Høland, dypt inne i de akershuske skoger mot svenskegrensa. Kanskje er det derfor plata kjennes så universelt frisk? Her er det både urbanitet og landlig sverming, kan man kanskje si. Dette gjenspeiler seg i tekster, så vel som lydbilde. Det er sjøliv, gamle historier, relasjoner og reising i denne nydelige kammerpop-miksen.
For: dette er pen musikk, det må sies. Her er hver note og hver vokalfrase nøye kalkulert, virker det som. Men, musikken er allikevel varm og inntagende, med Gary Olsons dype stemmesom sentrum, med lett vibrato i ytterkantene. Rundt stemmen trakteres rene gitarer, strykere, lett perkusjon og bakgrunnsvokal med tilsynelatende letthet.
Som du sikkert skjønner, så er Popklikk betatt av disse nøye arrangerte pop-perlene. Det er melodiøst og med nok hooks som drar oss inn i låtene gang på gang. «Navy Boats» er neddempet gitarpop, med en distinkt bass og sakte krypende strykere som løftes av en novelle-aktig tekst. Kammerpopen i låter som «Giovanna Please», «Postcards from Lisbon» og «All Points North er florlett balsam for ørene! Spesielt sistnevnte er en favoritt akkurat nå, med en helt uimotståelig hook i refrenget. Det er intrikat pop dette, men det høres ut som Olson og hans medsammensvorne nesten ikke gjør en innsats. Det flyter og det flyter godt!
Det er ikke bare neddempet pop dette, i låter som «Some Advice», «Afternoon Into Evening» og «A Dream for a Membory» økes tempoet en anelse. Her er Olson nærmere lydbildet vi kjenner fra The Ladybug Transistor: mer sprettent, lekent og anelsen løssluppent.
Strykerpopen i «Diego It’s Time» og «Tourists Taking Photographs» er noe av den beste voksenpopen du får sjansen til å lytte til i år. Jeg lover deg, når du er lei overprodusert tullepop på radioen, så bør du heller låne øret til Gary Olson og låter som dette. Denne burde vært listet på alle radiokanaler med sans for god og intelligent musikk!
Olson avslutter med den catchy singelen og «burde vært»-hiten «The Old Twin». En perfekt sommerpop-låt der trompetisten Olson får litt ekstra plass. Er du ikke sjarmert etter denne, vel da får det bare være! Vi er med videre, dette blir en vinner i årets hjemmesommerferie.