Retrokick: Carole King – «Writer» (album, 1970)

Dette retrokicket sparker friskt i gang med «Spaceship Races» som er åpningslåta på  Carole Kings første soloplate. Carole King var sekstitallets fremste amerikanske poplåtskriver – med en sjelden musikalsk gave. Mot slutten av tiåret flytter hun fra New York til vestkysten for å prøve seg på egen hånd som plateartist. Først med begrenset hell og oppmerksomhet. Men sangene fra «Tapestry» året etter – finner fram til en hel generasjon på vei inn i et nytt tiår. Et tiår – ganske annerledes enn det de det kom fra.

Lyden på «Writer» er røffere i kantene og løsere i formen enn på mer formfullendte «Tapestry». Hun prøver seg fram. Lydbildet er spinklere, men passer til Kings lett rustikke stemme. Hvis Laura Nyro var det mystiske og sensuelle bar Carole King en liketil nærhet, tilsynelatende mer alminnelig, men like dyp sensuell – om jeg kan si det slik.

Så er det sangene da. De er av det helt suverene slaget. Her er perler som «Child of Mine» og «What Have You Got to Lose». Det røsker av engasjement i vokalen på «No Easy Way Down» og «Eventually» med en herlig orgelsolo. Det er deilig å høre opphavskvinnens versjon av «Goin’ Back» Den topper alle de andre. «To Love» er lett og behagelig brisen country-rock. Vi finner tidstypisk jammete «Raspberry Jam» heftig innflytelse fra soul, congas, kantslag og masse lekkert gitarspill. Det beste kommer til sist. Avslutningssporet er Carole King som synger «Up On the Roof» Jeg kunne blitt med henne opp på taket i leiegården i New York når som helst. Det låter rett og slett sublimt. Fredelig nytelsesfullt som et perfekt pop-øyeblikk kan bli.

Etter denne kom femtiåringen «Tapestry» som ble et album det var umulig å toppe. Men hun prøvde. «Music» har veldig mye fint, som Kings versjon av sin egen «Some Kind of Wonderful». Et rørende og sødmefullt musikalsk øyeblikk. Snufs! Men snart ble hun sittende fast i en form hun selv hadde skapt. Uten at vi på noe vis kan holde henne ansvarlig for alt som fulgte i hennes vei – alt som hun var opphavet til. King selv gikk tom for ideer og den kreative motoren ble gående på tomgang. For hva mer kunne hun oppnå? Men det var her det begynte, veien inn i syttitallet – med pop-perfeksjon og et stort piano. «Writer» er en plate som det er umulig å ikke elske. Sammen med «Tapestry» og like undervurderte «Music» er den Carole Kings fineste plate.