Absolutt obligatorisk før man dauer (6). Popklikk hjelper deg til et bedre liv.

Den gamle, bebrillede Pulp-helten Jarvis Cockers første soloalbum «Jarvis», er et must. Måten han  kombinerer det kommersielle og storslåtte med det mørke og merkverdige, er sjelden vare i dagens musikkunivers.

På «Jarvis» hopper Cocker frem og tilbake mellom 60- og 70-tallet. Et tidvis mektig lydbilde á la Phil Spector/Jack Nietzsche kombineres med små doser glam- og punkrock. Jarvis’ gamle helt Scott Walker lusker selvfølgelig rundt i flere av låtene. Men også parallellene til Richard Hawleys «Coles Corner» og «Lowedges» synes åpenbare. Andre musikalske referanser er det elegante og sofistikerte britiske bander Divine Comedy. Og selvfølgelig Pulp.

Etter en kort inntro blir vi servert mektige «Don’t Let Him Waste Your Time». En poplåt ikledd et stort, men litt rufsete lydbilde skrevet til Nancy Sinatras selvtitulerte album fra 2004.Påfølgende «Black Magic» er en raring av en låt med et slør av glam hengende over seg. Noe som sender tankene til en av Storbritannias mest undervurderte artister, Lawrence Hayward, best kjent som frontfigur i Felt, Denim og Go-Kart Mozart.

«Heavy Weather» høres ut som en poppete utgave av Richard Hawley. En utrolig sterk låt der strykerne mot slutten smyger seg tett innpå  i det tordenskrallene avslutter det hele. «I Will Kill Again» innledes med tverrfløyte og piano før vakre men skumle strykere blander seg inn. Den ualminnelig gode og odde teksten sender låta rett til himmels.

Teksten på «Fat Children» er av det alvorlige og ubehagelige slaget. Et ubehag som fundamenteres av et rått og punka lydbilde. «Disney Time» bærer på sin side preg av intens lytting til Scott Walkers ballader. Teksten retter søkelyset mot de mange falske drømmer og forhåpninger i en komplisert og til tider grufull verden.

På «Tonite» kastes vi tilbake til 50- og 60-tallet. En flott ballade/poplåt som nok en gang sender tankene til Richard Hawley. Det skjulte sporet «Running The World», som ble unnfanget samme kveld som Live 8 gallaen, går til frontalangrep mot verdens ledende politikere og kapitalismens mekanismer. En uhyre fengende låt som får en til å stoppe opp og tenke i noen forhåpentligvis lange øyeblikk.