Retrokick : Judy Collins : «In My Life» (album 1966)

Plata åpner med en fantastisk tolkning av Dylans «Just like Tom Thumb’s Blues». Her i et arrangement for treblåsere og harpe. Det kan absolutt virke som en underlig tilnærming. Men det er eldgammelt og friskt moderne på en gang. Arrangementene på plata er skrevet av Joshua Rifkin, som omtrent på samme tid spilte inn en serie barokkversjoner av Beatles-låter. Og det på aller beste vis! Om det er det du søker etter.

Judy Collins var blant pionerene i det tidlige sekstitallets utforskning av viser og folkemusikk. Hun var noen år eldre enn rekken av singer/songwriters som fulgte i hennes spor. Som Nora Brockstedt sa, uten sammenlikning forøvrig; «Det var bare meg og et par til som drev med dette.»

Der de første albumene lente seg mot en renskåret enkel form, har «In My Life» et ganske annerledes uttrykk, som nok både overrasket og forskrekket i sin tid. Albumet er annerledes enn det aller meste som kom ut i 1966. Plata skiller seg seg ut på tre områder. Det første er orkesterarrangementene til Rifkin. Det andre er Collins strålende formidling. Det tredje er utvalget av sangene, som er modig og ambisiøst satt sammen.

Hun lar scenelyset skinne på unge og ukjente låtskrivere. Vi finner en nydelig versjon av Randy Newmans «I think It’s Going To Rain Today» og to sanger av Leonard Cohen. Collins versjon av «Suzanne» er en av de aller beste. Plata er spilt inn i London. Derfra tar hun med seg «Liverpool Lullabye», Donovans «Sunny Goodge Street» «og ikke minst Lennons tittellåt, som sammen med «Suzanne» ligger nærmest et mer tidstypisk viseuttrykk med kassegitarer, vokal og akustisk bass.

Det er også mye drama her. Hun gjør en rå versjon av «Dress Rehearsal Rag» som henger flott sammen med en kraftfull og særlig amerikansk utgave av Brecht og Weills «Sjørøver-Jenny». På de andre sporene som nærmer seg musikkteater-tradisjonen faller jeg litt av. Men det framføres med mesterlighet. Her ligger også mye av storheten til Judy Collins. Hun synger med like mye autoritet og personlighet, uavhengig av hvilken sjanger sangene opprinnelig hører hjemme i.  

Plata kom ut på Elektra og bærer den estetikken som kjennetegnet plateselselskapet i siste halvdel av sekstitallet. På neste skive, «Wildflowers», løfter hun fram Joni Mitchell. Tolkningen av «Both Sides Now» blir Collins gjennombrudd. Senere gir hun plass til britiske låtskrivere som Sandy Denny og Incredible String Bands Robin Williamson.

Et romantisk møte med Stephen Stills munner ut i «Suite Judy Blue Eyes», som Stills skrev til henne og framførte sammen med de andre gutta i Crosby, Stills, Nash & Young på Woodstock. Med dette sparket han også i gang singer/songwriter revolusjonen for alvor. Vi løfter på hatten for Judy Collins!