Plateanmeldelse: Rachel Bobbitt – «The Ceiling Could Collapse» (EP, 2022)
Jeg fikk øynene opp for denne unge Toronto-baserte indie/folk-artisten da hun plutselig kom seilende over Atlanteren med braksinglen «More» tidligere i år.
EP’en åpner da også med «More», som er en av årets aller, aller fineste låter. Punktum. Faktisk så bra at jeg kunne basert anmeldelsen på denne låten alene. Fra den forsiktige åpningen, den smidige overgangen til refrenget, til kontrasten i den huggende gitaren som kommer inn etter refrenget. Eller den utrolig effektfulle bruken av tamburin og gitarsolo på den episke halen.
Tekstene handler kort og godt om smerte i livets mange faser, som for eksempel i åpningslåten:
You were an idealistic man / I wasn’t trying to ruin all your plans / God gave me hope just like he gave me conviction / Red herrings in early years that led to contradictions / They say that the body’s just a thing to house the mind / But mine keeps betraying me night after night / Pain through center of what feeds my self perception / It’ll fill you for forty years then starve you for attention / No more please / I’m a vacant shell of what you’d allow / If you wanted me once well you don’t want me now / I’ll call you back when you’re settled with kids / You can lean back, relax, tell me all about it
Sjelden opplever man at tekst og musikk flyter så godt sammen som det gjør her. Det er lett å få assosiasjoner til The National, The War On Drugs, men også til Tom Petty når kompet driver som det gjør på førstelåten. Det stadige søket etter dybde i låtene leder også tankene til Bon Iver.
Mangeårig samarbeidspartner og medprodusent Justice Der og trommis Stephen Bennett ble tidlig trukket inn i prosessen med denne EP’en som er innspilt i Bennetts studio i Brampton, Ontario. Miks og polering er gjort av mer meritterte Jorge Elbrecht.
«Watch And See» er også en bra låt i samme kategori som førstelåten. «Gemini Trees» og «Bandages» blir begge litt for stillestående etter min smak, men plata tar seg opp igjen med den fine «What About The Kids».
EP’en rundes av med den vare og fine «For Keeps», som et ekko av Leonard Cohens «Hallelujah». Sett gjerne «More» på repeat, men min spådom er at vi har mer i vente fra denne kanadiske artisten. By the way, Rachel, vi er klare for en fullengder ved neste rendezvous!
Foto: Concord (promo)
