PLATEANMELDELSE: Robyn: «Body Talk 3»/«Body Talk»

Robyns trilogi-prosjekt «Body Talk» har fått sitt punktum med utgivelsen av «Body Talk 3» samt samleplaten som summerer opp trilogien.

Det er sjeldent at skandinaviske popartister blir hypet i så stor grad som Robyn har blitt de siste årene. Ikke bare når det gjelder hypens intensitet her i Skandinavia, men også med tanke på at den til en viss grad er verdensomspennende.

Like sjeldent er det at hypen er så velfortjent som i Robyns tilfelle.

Velfortjent både fordi hun, i en alder av 31 år, allerede har holdt det gående som artist i mer enn 16 år (debutalbumet «Robyn is Here» kom i 1995). Men mest av alt fordi hun gjennom disse årene har valgt stødig progresjon fremfor hyppig produksjon. Før årets utgivelser ga hun ut fire album på ti år.

Noe som står i sterk kontrast til en del andre artister på hitlistene i dag, som forsøker å bygge opp karrieren på bakgrunn av en forretningsplan, med vekt på kvantitet framfor kvalitet.

Puristene vil kanskje krangle på at dette virkelig dreier seg om en trilogi, siden «Body Talk 3» er like mye en EP som et album (fem spor og total spilletid på drøye 17 minutter).

Den diskusjonen får de spesielt interesserte ta seg av. For de fleste av oss er LP/Ep-kategoriseringen mindre viktig enn at «Body Talk 3» kanskje er enda sterkere enn de to foregående utgivelsene i serien. Noe som gjenspeiles i det faktum at alle de fem sporene har fått plass på «Body Talk», samleplaten med de beste sporene fra Body Talk 1, 2 og 3.

Tilbake til poenget: Tre album på ett år virker som stormannsgalskap av verste sort, men har i stedet endt opp som et veritabelt overflødighetshorn av variert, dansbar musikk.

De som hørte på elektronisk musikk lenge før den begynte å sive inn i listemusikken vil sikkert hevde at hun langt ifra finner opp det digitale kruttet, men Robyn har uansett en uovertruffen evne til å kombinere pop med elektroniske elementer, dansbare beats og fengende melodier.

Det er deilig å høre en artist som ikke lar seg begrense av sjangere, men henter det hun vil både fra dancehall, elektro, hip hop, pop og hva det måtte være, samtidig som hun greier å sette sitt personlige preg på resultatet. Tjejen låner i øst og vest fra inspirasjonskildene sine, men syr det sammen til en pakke som er umiskjennelig «Robynsk».

Samleplaten som summerer opp trilogien, er begrenset til 15 spor. Noen svake spor er det dermed ikke på albumet, tvert imot får undertegnede en ny favoritt for hver runde det får i spilleren. Blant alle disse juvelene er det likevel én som skinner hakket sterkere enn de andre. Fantastiske «Stars 4-ever» er en nydelig popperle, som ikke bare viser at flere enn Prince kan slippe unna med å bytte ut bokstaver med tall i låttitler.

Dermed skal det godt gjøres at man ikke får lyst til å spille igjennom albumet én gang til på rappen. Robyn har per 2010 full kontroll, og selv priser jeg meg lykkelig over å få være med på leken. Jeg tar gjerne tre skiver til i 2011.

Fun-facts/Ekstra-materiale

• Debutalbumet kom i 1995, men allerede i 1991 (bare tolv år gammel) debuterte Robyn i offentligheten da hun laget vignettlåta til tv-programmet «Lilla Sportspegeln». Låta hadde tittelen «Du kan alltid bli nummer ett», et budskap man ikke trenger å lete lenge etter i låtene på Body Talk.

• Etter tv-låta ble det stille noen år, før Robyn ble «gjenoppdaget» av Sveriges one-hit wonder (i hvert fall her i Norge) Meja. Altså hun med «It’s All About the Money».

• I disse dager er det ståhei rundt Melodi Grand Prix-deltagelsen til folk som Gatas Parlament. Robyn ligger som vanlig et steg eller to foran: Hun deltok i svenske Melodifestivalen allerede i 1997, med låta «Du gör mig hel igjen».

• På den svenske rapperen Petters selvtitulerte album fra 2001 bidro Robyn med vokal på «Intro/Fristil”. Ni år senere låner selveste Snoop Dogg bort vokal til Robyns låt «U Should Know Better». Jenta har kommet seg opp og frem i verden.