I fjor sommer dro Lars West Johnsen og jeg på en aldri så liten roadtrip til Norrköping for å hylle våre svenske helter i Eldkvarn for en siste gang. Trodde vi. Men fordi de to avskjedskonsertene i bandets hjemby var så vellykkede, ble lysten på enda mer vekket til live igjen hos gjengen som ikke hadde spilt live sammen på mange år før fjorårets svanesanger. Og vips, så ble det enda en avskjedsturné som avsluttes i Stockholm den 3. september i år. Eller gjør den egentlig det?

Foto: Lars West Johnsen

Fylt til randen med spørsmål møter Lars og jeg Eldkvarns frontfigur, låtskriver og kokk, hele Sveriges Plura Jonsson, i Göteborg en solfylt kveld i en av våre favorittbyer, Göteborg.

Intervjuet finner sted på den utmerkede asiatiske restauranten Toso, i hjertet av byen, rett ved Park hotell og kunstmuseet. Når vi ankommer restauranten, har Plura og bandets turnéleder Jonatan Lundin, allerede funnet sine plasser. Det lange, grå håret til Plura, som er delvis dekket av en beige caps med påskriften «CUL DE CANARD», henger nedover en enkel, sort T-skjorte uten hverken reklame eller påskrift. Foran ham står det et halvfullt glass med vann. Plura er blid, men også litt sliten etter å ha tilbrakt mange timer i en turnébuss. Men den største utfordringen hans er en vond rygg som har plaget han lenge, en rygg som også gjør at han sliter med balansen.

Vi er plassert i et avlukke som skjermer oss litt fra resten av restauranten. Noe som gir oss litt ro, om man ser bort fra musikken som svever rundt i lokalet. Men fordi vi sitter ganske tett på hverandre oppstår det raskt en avslappet og jovial stemning rundt bordet.

Veien videre og Thåström

Etter litt hyggelig mimring om tidligere møter og intervjuer og bestilling av mat (som skulle vise seg å være aldeles nydelig), retter vi fokuset mot navnet på turneen, «Det är aldrig försent att lägga av», og ber Plura utdype hva bandet legger i den noe tvetydige formuleringen.

– Jeg har et annet navn på turneen, «Om krigen kommer», som jeg synes er bedre. Jeg ville at den skulle hete det, man da var allerede plakatene trykket opp. Jeg ville erte folk litt, det var så mye Russland og andre ting en periode, så da tenkte jeg, om krigen kommer, lytt på Eldkvarn, forteller Plura med et lurt smil. Et svar som frembringer mye latter rundt bordet.

Da Lars og jeg så Eldkvarn i fjor var vi ganske overbevist om at det var slutt. Noe som var vemodig samtidig som vi hadde et aldri så lite håp om at det kanskje kunne bli mer. Noe det også ble. Men hva nå? Tror du at dere kommer til å fortsette og turnere enda mer, spør vi med det som muligens kan oppleves som en liten bønn i stemmen.

-Ja, kanskje. Jeg sa til Werner (Modiggård, trommis i Eldkvarn) at jeg skal tenke på det. Jeg har lovet min sønn at vi skal lage en plate sammen, men da får jeg heller lage en Eldkvarn-plate, svarer Plura med den største selvfølgelighet og uten noe form for dveling.

Det hadde vært usedvanlig gøy å ha fått en stilstudie av ansiktene til Lars og meg i det Pluras svar trillet gjennom øregangene våre. Turné er en ting, men ny plate også. Jo da, vi vet at Plura snakket om både ny turné og nytt album for noen år siden, men slik ble det jo ikke. Så – etter å ha pustet med magen – kjører vi på med et oppfølgingsspørsmål for å være helt sikre på at vi hverken har drømt eller misforstått.

-Det er 13 år siden Eldkvarns forrige plate, tror du virkelig det kommer en ny Eldkvarn-skive?

-Det virker sånn. Werner ville i hvert fall det i natt. Jeg har vel fem-seks låter, også har vi en låt som Thåström har skrevet. Det var en som jobbet på Universal som sa at vi kunne spørre Thåström fordi han hadde gitt en låt til Titiyo som hun ikke hadde spilt inn, så da fikk jeg den. Thåström har skrevet en slags «hitta på tekst», men jeg har gitt den tittel, og skrevet ny tekst.

Hva jeg tenkte akkurat der og da husker jeg ikke, men det gikk definitivt opp for både Lars og meg at Plura nettopp hadde foret oss med informasjon om Eldkvarns framtid vi ikke hadde trodd var mulig. Informasjon som hverken var tull og tøys eller skjult kamera, og som muligens svært få andre hadde kjennskap til.

All informasjon vi hadde om eventuelt nye Eldkvarn-låter før intervjuet, var at bandet angivelig skulle spille inn en sang der Jonas Lindell på ett eller annet vis var involvert. Noe Plura, omgitt av de herligste dufter fra det asiatiske kjøkken, kan bekrefte da vi, etter å ha summet oss, stiller han spørsmål om nettopp dette.

-Han [Jonas Lindell] lagde en plate for et par år siden som ikke ble gitt ut. På den var det en låt som heter «Make Me High Again» som jeg har skrevet svensk tekst til. Sønnen min Aksel og jeg har spilt inn «Gjör mig hög igjen». Den er ikke gitt ut ennå og blir utgitt som en Eldkvarn-låt, det er Eldkvarn som spiller på den. En låt som er ganske Eldkvarn-aktig, forteller Plura i lett konkurranse med musikken som siger rundt i lokalet.

Pensjonistlivet og kjendistilværelsen

Da Eldkvarn spilte inn «Atlantis» (2005), spilte produsent Jari Haapalainen en viktig rolle som inspirasjonskilde med tanke på å få Eldkvarn til å tenke i nye baner. Noe som får oss til å lure på om det har vært en lignende kilde til inspirasjon med tanke på de nye låtene.

-Nei, nå er det nok mye pensjonistlivet, det er «segt» å sitte og tvinne tommeltottene. Tekstene handler mye om døden og det er ganske mørkt. Jeg tror ikke Werner liker det mørket. En låt heter «Her kommer døden», en annen «Den här värden er slut». Begge låtene har jeg fremført live med sønnen min Aksel og hans band.

-Alt henger litt i luften akkurat nå, fortsetter Plura etter en liten pause. -Det er skitkul å være på turné med Eldkvarn. At publikum synger med er det som gjør at man orker.

Når vi spør om det hjelper å tenke på at han har laget musikk som har betydd mye for veldig mange, svarer Plura at det burde jo gi ham en viss tilfredsstillelse og at det gjør det nå, men at det ikke var sånn for et halvt år siden da han var inne i en litt mørk periode.

-Var det en slags vinterdepresjon, tror du, spør Lars.

-Nei, jeg tror det handler om at jeg har reist rundt på turné i hele mitt liv, men så slutter man med det og blir stillesittende og tenker «Hva skjer nå?».

-Kan du forsone seg med ideen om døden, fortsetter Lars.

-Nei, jeg kunne ikke det i en periode, men nå som jeg er på turné kan jeg det. Jeg har lettere for å akseptere døden nå enn for en stund siden.

Det er ingen tvil om at Plura gjennom årene har vært svært aktiv og fått mye oppmerksomhet i Sverige både som artist, populær TV-kokk med egne programmer og som deltager i «Så mycket bättre». Hvordan opplever han det å være kjendis, spør vi i det nok en matrett lander på bordet.

-Det er både og. Iblant er det hyggelig. Når man blir pensjonist og har vært på turné hele livet og levd dette kjendislivet, blir det veldig tomt når man bare sitter på landet og stirrer på veggene. Og da er det lett å bli deprimert, så derfor er det veldig gøy å være på turné og være litt kjendis igjen.

At Plura er en av svært få som har deltatt på «Så mycket bättre» to ganger, forteller mye om hans popularitet i hjemlandet.

-Første gangen var det skitkul, andre gangen sånn passe. Da vi lagde programmet tenkte de nok på at jeg lagde «Pluras kök», og at de syntes jeg var en morsom fyr som drikker på TV, og det må jeg nok bare leve med, svarer Plura når vi spør om han syntes det var gøy å delta.

Når vi lurer på om hvordan han synes det er å tolke andre artister låter, svarer Plura at det er helt ok, og at han ikke har noe problem med det, men at hans gode venn Mauro Scocco, trolig aldri kommer til å delta.

-Mauro sier at han aldri kunne sitte og juge og si at han alltid har elsket den eller den sangen. Og han er blitt spurt om å være med flere ganger. Men han gir seg nok til slutt. Kanskje blir det Ulf Lundell, Thåström og Mauro i samme program, sier Plura og ler.

-Da jeg begynte å være med i TV-programmer klaget de andre i Eldkvarn og spurte om jeg virkelig skulle være med på det, forsetter Plura. Men, da de oppdaget at det kom langt flere på konsertene spurte de om jeg ikke skulle være med på TV igjen.

Fordi både Lars og jeg er Eld-heads, penses etter hvert samtalen over til flere av platene til Eldkvarn. Som «Utanför lagen» fra 1986, et album der Eldkvarn, etter noen magre år, for alvor satte bandet på kartet igjen både blant anmeldere og publikum.

-Da vi spilte på Hardrock Café i Sveavägen i forbindelse med «Utanför lagen» sto det firedoble køer utenfor. Vi hadde en amerikansk backlinetekniker som sa: «Well boys, it looks like your back in business». Altså, det kommer jeg aldri til å glemme, forteller Plura.

Det store kommersielle gjennombruddet for Eldkvarn kom likevel først med platene «Himmelska dager» (1987) og «Kungarna från Broadway» (1988), sistnevnte produsert av Mauro Scocco. En periode da Plura ofte dukket opp med flosshatt på hodet når han spilte konserter. Som for eksempel på bandets konsert på Sardine’s i Oslo i 1987, en konsert Plura husker godt.

-Jeg hadde flosshatt på vår første konsert i vår også. Liza Berthelsen (PR og promo for Eldkvarn) sendte en SMS om at jeg måtte ha på meg min gamle hatt, men den hadde jeg gitt bort til Håkan Hellström, så jeg kjøpte en ny flosshatt til 700 kroner som jeg har brukt på ett gig, forteller Plura som har byttet ut flosshatten med capsen han for anledningen har på hodet. En caps for fluefiske. Og vips så forteller Plura en morsom historie om innkjøpet av sitt nye hodeplagg.

Tre viktige album

Etter å ha snakket litt om to svært undervurderte Eldkvarn-album, «Sånger från Nedergården» (1994) og Lyckliga tider» (1997), to plater Plura verdsetter høyt, rettes fokuset i samtalen mot «Limbo» (1999), «Atlantis» (2005) og «Svart blogg» (2007), tre album som nok en gang satte Eldkvarn på kartet etter noen magre år der bandet blant annet spilte på pizzarestauranten.

I et intervju med Dagsavisen i 2013 fortalte Plura meg at når de sterke følelsene kommer innenfra kommer tekstene lettere. Noe som var tilfelle da Eldkvarn lagde «Limbo», da moren hans var død og faren hans lå for døden. Avslutningslåta, «Huvudet högt», handler om hans mamma, og den over 10 minutter lange «27», som ble skrevet etter at faren hans hadde dødd, ble en veldig viktig låt som på en måte bandt hele plata sammen.

Da Eldkvarn jobbet med «Limbo», som er produsert av Peter LeMarc, hørte de mye på Bob Dylans «Time Out Of Mind», som er produsert av Daniel Lanois.

-Vi spilte inn «Limbo» på akkurat samme måten som «Time Out Of Mind», med to trommeslagere og lekkasje mellom instrumentene. «Limbo» ble en ny start for Eldkvarn, de spilte til og med hele «27» på P3, forteller Plura.

På fjorårets to avskjedskonserter åpnet Eldkvarn med nettopp «27», før de mot slutten av konserten, noe overraskende, dro fantastiske «Nådens hand», også den fra «Limbo», opp av hatten.

Når vi lurer på hva den handler om, begynner Plura svaret med å synge åpningsstrofene på låta: «Jag red in som en prins från en sjunkande stad», før han fortsetter.

-Den handler vel om mitt liv. Den bare kom, jeg likte stemningen så da bare fortsatte jeg. Når jeg synger om «onskans blommor», er det en referanse til Baudelaire. «Limbo» handler mye om døden. Mange tror for eksempel at låta «Som om du var här» er en kjærlighetshistorie, men når jeg synger om at noe stryker deg på kinnet, handler det om nærværet av døden.

-«Atlantis» og «Svart blogg» er også viktige plater, fortsetter Plura. To plater produsert av Jari Haapalainen.

-Spesielt «Atlantis» som var den første vi gjorde med Jari Haapalainen. Det har betydd veldig mye å jobbe med ham. Jari sa at han ville polere bort Eldkvarns kanter og gjøre det litt mer røft. Og det klarte han. En journalist som liker Eldkvarn, trodde han hadde fått et feil eksemplar av cd-en, for han syntes det låt helt jævlig, sier Plura og ler.

– Jeg forstår ikke helt hvordan jeg klarte å skrive tekstene til «Atlantis», de bare rant ut av meg. Etter et møte med Jari på en bar på Söder ringte han og fortalte at han hadde booket studio om en måned, men jeg hadde ingen låter. Eller, jeg hadde en del låter som måtte gjøre om på. Også spilte vi inn låtene på fjorten dager.

På «Svart Blogg», er tekstene mer rett på sak, og ikke så preget av metaforer som på enkelte andre Eldkvarn-utgivelser. I motsetning til «Atlantis, der produksjonen er veldig lo-fi, er lydbildet på «Svart Blogg» langt mer moderne og luksuriøst. Et album der særlig «Fulla för kärlekens skull» og «Blues» for Bodil Malmsten» stikker seg fram, sistnevnte inspirert av at Plura hadde hørt på Dylans «Workingman´s Blues #2» og sett Bodil Malmsten på et TV-program.

– Livet bare var sånn akkurat da, men bare skriver på en spesiell måte. Jeg skriver helt annerledes nå, det er mye vanskeligere å skrive nå enn den gangen. «Fulla för kärlekens skull» var den første låten jeg lagde på «Svart Blogg». Jeg hadde ingenting å skrive om så jeg hadde samlet sammen noen tanker om hva jeg skulle begynne med. Det ble en slags roadmovie der jeg reiser til Norrköping og møter gamle kamerater som forteller om hva som har hendt.

En roadmovie som skulle vise seg å bli en av Eldkvarns mest populære sanger, sammen med klassikere som «Alice», «Ta min hand», «Pojkar, Pojkar, Pojkar», «Kungarna från Broadway» og «Kälekens tunga» (ja da, her kunne flere utvilsomt vært nevnt).

Blogging og tekstskriving

-Da vi skulle lansere «Svart Blogg» var det noen fra plateselskapet som foreslo at jeg kunne skrive en blogg om plata. Også gjorde jeg det, men det ble jo ganske kjedelig å fortelle om det man gjør i studio, det gjør man på et par minutter, så da begynte jeg å skrive om mitt eget privatliv også. Det var jo morsomt, for vi publiserte en ny blogg hver morgen og hele bander hjalp til med å finne steder der vi komme koble oss på nettet når vi for eksempel var på et tog og var på turné.

Et eksempel på at Pluras blogging ikke kun handlet om plata og musikken, men også mer og mer ble en slags dagbok, er følgende utdrag ett av flere eksempler på:

«Hur ser då en dag ut för en hårt arbetande 4:a barns far som för det mesta aldrig är hemma. Jag vaknar oftast vid 5 eller 6 – tiden, funderar på om jag skall runka, men har slutat med det, eftersom gamla gubbar inte ska göra det, utan väljer det lite sedligare alternativet, frukost, inte lika skönt men ändå helt okej».

-Sønnen min Aksel ble jo veldig irritert over det der. Jeg husker en morgen da han skulle spise frokost og jeg satt og skrev at han spurte om jeg skrev om jeg hadde runket noe i dag. Nei, svarte jeg. Men der var jo skoj, jeg er ikke redd for å skrive om sånne ting. Etter hvert fikk Aksel lese det jeg skrev, og da syntes han det bare var kul.

Bruker du en notatbok når du skriver tekster generelt? Spør Lars.

-Jeg har hatt det, men noen ganger tenker jeg at om jeg ikke husker det, så er det ikke noe bra. Og til slutt husker man ingenting, og da tenker jeg «hva faen er det her», og da begynner jeg å skrive ned både tekster og melodier. Og sånn jobber jeg nå. Det finnes låter hvor jeg har skrevet ned alt i notatboka, for man lærer seg jo tekstene når man skriver for hånd, når man forandrer på ting og renskriver. Men jeg bruker også laptopen.

Oppigjennom årene har jeg intervjuet mange svenske artister som har gitt uttrykk for at de har latt seg inspirere av Eldkvarn, noe Plura ikke kjenner seg helt igjen i.

-Synes du det? Jeg synes de nevner Eldkvarn ganske lite. Jeg blir stolt av det, bare de kan innrømme at de liker Eldkvarn. Jeg vet jo for eksempel at Thåström liker mange av Eldkvarns rolige låter, som for eksempel «27», men han har aldri sagt noe om det, og da blir jeg litt sur. Men, jeg liker Thåstöm, jeg snakket med ham for et par dager siden. Han skal være gjesteartist på vår siste konsert i Stockholm, den 3. september, der han skal bidra på både «Inget bra för mig själv» og Ebba Grön-låta «Flyktsoda».

Såpass, ja, tenker Lars og jeg, som sikkert helt på likt tenker at akkurat den konserten må vi ikke gå glipp av, før vi spør vi Plura, som har holdt ut svært lenge med tanke på ryggproblemene sine, om vi rekker å snakke litt om noen musikalske inspirasjonskilder før han forlater oss. Noe han mer enn gjerne gjør.

Musikalske inspirasjonskilder

Når vi trekker Dylan opp av hatten, svarer Plura nesten før vi får fullført spørsmålet.

-Han er jo husgud, han er min favorittartist. Jeg liker hans «språkförmåga» og hans måte å forholde seg til musikk på. Som for eksempel måten han synger på i en versjon av «Ballad Of A Thin Man» med The Band, hvordan han vræler ut Mr. Jones, det er så jævla tøft. (Det er så vrækit). Han har en utrolig fresh innstilling til alt han gjør. Jeg liker særlig de platene han har gjort sammen med Daniel Lanois, «Time Out Of Mind» og «Oh Mercy». Men også «Blonde On Blonde og «Highway», så klart.

-Også vet jeg om Dylan-låt som inspirerte deg til å skrive enda lengre låter enn du pleide, skyter jeg inn mens Plura beveger seg rundt i Dylans musikalske kanon.

-Ja, den ja, sier Plura etter litt betenkningstid. -«Brownsville Girl», fra «Knockout Loaded», som for øvrig er et skitdårligt album. Den låta fikk meg til å begynne og skrive lange låter, som «Alice», «Ta min hand» og «Älskaren från det öde landet».

Hva så med Springsteen, en artist som både Lars og jeg føler vi hører inspirasjon fra på flere av Eldkvarns album.

-Jeg har alltid hørt på Springsteen, men han har vel aldri vært noe stort idol for meg. Han er litt for proff. Carla kjøpte hans andre album, «The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle», som hørte på veldig mye. Han er dyktig, men han er ikke et geni som Dylan, og det tror jeg Springsteen er helt enig i.

Fordi vi har lest et eller annet sted at Eldkvarn i en periode hørte mye på Elvis Costello, spør vi om dette stemmer. Noe som viser seg å stemme på en prikk.

-Han var bra en stund. Vi var veldig inspirert av «Get Happy»-plata hans da vi lagde «Musik för miljonärer». Mange korte, raske låter. Men jeg mistet interessen for Costello da han begynte å bli finkulturell. Jeg likte Costello best da han spilte sammen med The Attractions, da hørte jeg mye på ham. Vi hadde også «Imperial Bedroom»-plata som referansealbum da vi spilte inn et album.

Så, etter nesten to timer med samtaler, bryter vi opp. En imponerende lang periode med tanke på Pluras vonde rygg. En samtale med så mange temaer at det ikke ble plass til alt i dette intervjuet.

-Vi sees på konserten i morgen, avslutter Plura etter en god klem, før han og Johan forsvinner ut døra.

Selv blir vi sittende igjen på restauranten, for å oppsummere hva vi nettopp har opplevd. Som for eksempel at det muligens dukker opp en ny Eldkvarn-plate om ikke så lenge, og at vi må skaffe oss billetter til Eldkvarn-konserter i Stockholm den 3. september der Thåström dukker opp. En konsert som muligens blir bandets aller siste. Eller kanskje ikke.