I kveld vises den svenske filmen «Farvel Falkenberg» klokken 22. 35 på NRK2. Vi i Popklikk kommanderer deg til å sette av  tid eller programmere boksen din. Hører du?!

For dette er en film man absolutt ikke må gå glipp av.

Stedet Falkenberg er i seg selv selveste prototypen på anticool.  Vi åpner med en scene fra en bilbingo. Fra første stund er bildebruken hypnotisk og sløret.

Vi treffer en guttegjeng som driver rundt og gjør de samme teite tingene de garantert har drevet på med siden tidlig i tenårene. De velter trær i skogen. De tar seg et bad. De røyker pot og spiller fotball. De planlegger å reise, men gjør ikke alvor av det. De snakker vås.

Disse «umotiverte» scener drar oss inn i en drømmelignende historie i grenseland mellom fiksjon og virkelighet.

Regissør Jesper Ganslandt som selv spiller i filmen skal ha sagt at historien i «Farvel Falkenberg» er «42 prosent sann». Gjengen som portretteres er regissørens venner. Falkenberg som er regissørens hjemby. Alle karakterene i filmen heter det samme som i virkeligheten.

Filmen er bygget opp i dagbokform. Handlingen er som sagt minimal, det som står i sentrum er guttenes samtaler med hverandre. Og de er faktisk interessante, spontane og morsomme. Forholdet i kameratflokken er varmt og svært fortrolig. Det er en sjeldenhet å se vennskap bli beskrevet med så subtile virkemidler og med sånn ærlighet.

Du skal jaggu meg ha baller for å lage en film som dette filmen. For selv om det stemmer at «Farvel Falkenberg» kun er «42 prosent sant» utleverer de involverte seg selv på et nivå som er 1000 ganger mer inderlig og rått enn noe reality-show.

Filmer av denne typen kan man enten elske eller hate. Jeg elsket den.  Jeg finner det uansett umulig å mislike en film der en av hovedpersonene uttaler den klassiske replikken: – Jeg blir glad av bacon.

http://www.youtube.com/watch?v=yQuMGNF4Dhg