Vi mennesker er merkelige vesener. Det kan av og til virke som om vi nyter å pine oss selv til det ytterste. At vi liker å ligge på sofaen, småsvette og røde i ansiktet mens vi vrir oss i mental smerte og jamrer «nei!, nei!, nei……».
Jeg snakker selvsagt om fenomenet «puteflauhet».
«Puteflauhet» kan best defineres som en flauhet som oppstår i møte med nesten utålelig pinlige øyeblikk på tv. I ren beskyttelsesrefleks griper man gjerne til en pute for å dekke ansiktet i skam mens man ønsker seg vekk fra situasjonen. Likevel kan man ikke unngå å fortsette å smugkikke på det som skjer på skjermen.
Puteflauhet har nok eksistert til alle tider, men fenomenet fikk seg en kraftig oppsving ved innførelsen av realitysjangeren. Man kan kanskje si at selve premisset for reality er å påføre seeren puteflauhet. Og noen realityshow klarer dette bedre enn andre.
Kroneksempelet er «Jakten på kjærligheten». Det er vel knapt noe som kan få oss til å rødme hardere enn dette programmet. Det er noe med blandingen av sjenerte bønder, furumøbler i trange stuer, pågående friere og Kathrine Moholt som bare oser klammhet.
Det toppet seg for mange av oss i forrige episode av «Jakten», da bonden Andrè skulle arrangere en hyggelig fest for familie og venner. Frierne hans, som er to spreke jenter velger å gjøre en litt «artig» vri på besøket og kjører likeså godt i gang et «strippeshow».
Tja, hva kan man si? Det tok undertegnede flere dager å komme seg etter å sett opptrinnet. Ingen pute i verden kan nemlig ta vekk den sjelsettende flauheten som satte seg i sjelen min. Dersom du var så uheldig (eller eventuelt heldig) at du gikk glipp av stuntet kan du se det på nett. Husk å ha en pute klar.
Sjekk klippet her.
En annen klassiker når det kommer til puteflauhet på «Jakten på kjærligheten» er kategorien «proklamering av dikt, synging av egenkomponerte sanger etc».
Bonden Josteins versjon av Cohenlåten «Halleluja» er et kroneksempel på hvor galt det kan gå når bønder og friere viser fram sine mer inderlige og kreative sider. Nå har jeg et til dels voldsomt problem med coverversjoner av akkurat denne låten fra før av så for meg er denne scenen hva man kan kalle en «double whammy». Da dette ble vist på skjermen nøyde jeg meg ikke bare med å skjule meg bak puten, jeg tok meg selv i å bite i den.
Men for all del. Puteflauhet kan også oppstå i møte med mer konstruerte pinlige situasjoner. I så tilfelle har «Seinfeld» vært en pioner. Hvem kan vel glemme Elaines dans på fest?
Etter hvert så krystalliserte denne, la oss kalle det «regisserte puteflauheten» seg ytterligere i Seinfeldgründer Larry Davids «Curb Your Enthusiasm», et program som kan få selv mentalt sterke individer til å knekke fullstendig.
http://www.youtube.com/watch?v=4E_7q4hzWFc
I samme sjanger må vi heller ikke glemme våre britiske venner. Det er få skuespillere som klarer bedre å spille på skamfølelsens tangenter bedre enn Ricky Gervais. For i likhet med bondegårder er også kontorlokaler bensin på flauhetens bål. Mockumentaryen «The Office» er en studie i ukomfortable situasjoner, lette svetteringer under billige dresser og tapte drømmer.
Den samme malais’en klarer Gervais å overføre til filmmiljøet. «The Extras». En serie som er så flau at Popklikk herved gir den prisen den gyldne pute.
Hva gjør deg mest puteflau? Kjør debatt!
