De siste ukene har moralpolitiet gått amok over seksualopplysningsprogrammet «Trekant». Kall meg firkantet (pling!), men spør du meg er ikke det største problemet når det kommer til ungdommelig sex på NRK3 «Trekant», men «Partydronninger-Australia» .
Hele konseptet bak partydronningene er et så sviende slag mot alt som heter feministisk tankegang at det burde ha gått et lys opp for en eller annen i moderskipet på Marienlyst, lenge før ondskapen ble smelt på skjermen.
NRK3 retter seg mot et ungt publikum, særlig på onsdagskvelden. Schizofrenien i og først gi den oppvoksende generasjon en leksjon i hvordan undertrykke sin seksualitet for så å kjøre på med et program om Kamasutra, gruppesex og pornofilm senere på kvelden er slående.
For den uinnvidde leser tar vi en kjapp oppsummering av «Partydronninger»: Ustyrlige, festglade, høylytte og seksuelt frigjorte ungjenter blir shippet fra Australia til et herskapshus i England hvor de skal lære seg å bli ekte «ladyer». I løpet av denne moderne My Fair Lady-messige forvandlingen skoleres de i livsviktige oppgaver som blomsterdekorering, diktproklamering, kokkekunster og selvsagt etikkete. Da særlig seksuell etikette.
Lærermesterne er noen direkte sadistiske kjerringer med den stiveste overleppen du kan tenke deg. De behandler de unge jentene som søppel og kaller dem blant annet ”horete» og ”avskum”.
Det narrative grepet med å bryte mennesker ned for å så bygge dem opp igjen er selvsagt en klassiker i reality-TV, men sjelden blir det gjort på en så ubehagelig måte som innenfor veggene på herskapshuset på den britiske landsbygda.
Det største problemet er premisset «Partydronninger» bygger på, nemlig at unge damer skal passe seg for å oppføre seg som unge menn.
Gang på gang får partydronningene banket inn at problemene deres bunner i at de uttrykker sin seksualitet for åpent. De må lære å kneppe seg til og underkaste seg for å oppnå det som er det viktigste i livet: Å finne seg en rik mann.
Som den ene etikettelæreren så fint sier det: «When a woman meets a man she is thinking ‘is he a life partner?’; when a man meets a woman he is thinking ‘is she good breeding stock?’.»
Riktig. Husk dette jenter når dere går ut på byn, det viktigste er å framstå som en velavlet puddel som kan rulle rundt på kommando. Glem intelligens, humor og livsglede.
Se for deg et program der unge menn ble mobbet, hundset med og påtrykket moralske standarder fra en svunnen tid. Der de blir fortalt at det å drikke, rape og banne ikke gjør dem til passende ektefeller. Det er en ganske vanskelig tankeøvelse.
Som ekstra bonusspor til det helt skrudde kjønnsperspektivet handler «Partydronninger» også om sosial klasse. Overklassen, som selvsagt vet best, drar de skitne arbeiderklassejentene opp fra rennesteinen for å forme dem i sitt eget bilde. Den perverterte ovenfra og ned holdningen til de te-slurpende, wannabe–adelige lærerne bunner og grunner i oppfatningen om at de er mer verdt enn de skitne jentene, ettersom de kommer fra et annet sosialt lag. Det er ren og skjær altruisme som gjør at de forbarmer seg over de fortapte sjelene.
Misforstå meg rett. Det er helt tydelig at partydronningen har problemer. De aller fleste av dem sliter tydeligvis med tunge alkoholproblemer. I tillegg så har jeg ikke troen på at poledancing og stripping gjør dem til frigjorte individer. Det som er helt sikkert er imidlertid at et opphold på Hereford Hall ikke kommer til å gjøre livene deres bedre.
Dersom datteren min hadde vært 16 er jeg ganske sikker på at jeg hadde foretrukket at hun så på de kleine lissom sex-scenene i «Trekant» framfor feminisme-dødaren «Partydronninger». Aller helst ville jeg ha rådet henne til å ligge langt unna NRK3 på onsdagskvelden.
