Liker du å gå sidelengs og trenger en en krykke? Look no further.
Popklikkredaksjonen har entret kollektiv eufori. Vi er kanskje den redaksjonen i landet som har størst tetthet av Stefan Sundström-fans (reint statistisk). Derfor er ble det nesten litt for mye av det gode at da vi oppdaget at den svenske visesangerens refs-ballade «Glem din drøm» hadde blitt covret på norsk. Bak stod Anton Ruud og det viste seg at resten av albumet «Skal aldri bli som dem» også til de grader leverer varene.

-Hvordan vil du beskrive musikken på  ”Skal aldri bli som som dem”?

– Vi er seks mann i bandet som stort sett har spilt litt tyngre musikk før, og det hele startet med at jeg hadde lyst til å lage et tekstbasert album på norsk. Så ble den ene tungrocker’n etter den andre med, og så endte vi opp med en slags blytung visesang.

-Hvordan vil du si at platen er terapeutisk?

– Jeg tror ikke man får svar på de store spørsmålene i livet av å høre på plata, hehe, men kanskje man kan gi en krykke til dem som liker å gå sidelengs. Der det offentlige svikter er vi hvertfall et sabla billig omreisende alternativ og tilbud innen privat sektor. Men man må nesten belage seg på masseterapi ved oppmøte…

-Tekstene framstår som enormt personlige. Kan du si noe om hva som er bakgrunnen for for eksempel ”Endelig en som skjønte det”.

– Den handler om et fristed, og det å bli godtatt uten å bli vurdert og moralisert over i ”hue og rævva”. Arbeidstittelen var «De snille er ikke snille», og det er noe som har irritert meg fra barndommen av, det med de såkalt ”snille” kidsa. De var ikke alltid så snille og overbeviste meg liksom aldri med sin agenda.

-Vi i Popklikk er på grensen til manisk opptatt av Stefan Sundström og ble nærmest euforiske da vi hørte at du hadde laget en helt fantastisk cover av ”Glem din drøm”. Hvorfor valgte du å gjøre nettopp den låta?

– Helt klart på grunn av teksten, som omhandler et tema jeg er ganske opptatt av, eller, ganske lei av. Det med TV og sosiale medier altså. Det er så jævla mye mas med det. Snart er det ikke mulig å få kontakt med folk lenger, fordi de sitter med hver sin TV-serie eller hva det nå er på alle duppedingsene sine. I tillegg til at jeg er stor Sundstrøm-fan selv, hadde jeg dette temaet i tankene en stund før jeg og gitarist Egil Arntzen satte oss ned for å oversette låta. Jeg synes vi endte opp med en rettferdig tolkning.

-Plukk ut to favorittlåter fra plata med begrunnelse.

– «Sirkus» er helt klart en av mine favoritter, vi fikk til den intensiviteten i musikk og dynamikk som teksten krever. Ellers er jeg jo veldig glad i «En som meg» som jeg har skrevet med han jeg kanskje synes er aller best å skrive låter sammen med: Åsmund Lande fra Oslo Ess. Dessuten funker låta veldig bra live. Generelt liker jeg godt å skrive med andre, noe som har vært gjennomgående på skiva. Og Så kan jeg også nevne «Tanzemann» som en av mine favoritter. Den skrev jeg og Egil tekst og melodi på sammen, og vi synes vi kom frem til et lite stykke herlig føleri om mannen som er så god til å danse at diktatorer legger ondskapsfulle planer på vent.

– Fortell litt om innspillingen av plata.
– Vi spilte inn skiva i Alabama studios med Emil Nikolaisen, Han er en eksentrisk produsent, og la sin alternative hånd på verket, noe som passer skiva bra. Ellers må jeg bukke og neie for de andre gutta i bandet; å ha Andreas Slettholm på tangenter som skjønner hvor låta går før jeg veit det selv, Frank Nachtnebel med lyder jeg aldri har hørt fra en gitar før og Christian Svendsen på trommer, for faen! Nei, det var moro!

– Fortell litt om coveret til plata.

– Ideen ble til på et julebord vi hadde i 2011. Prøvde å få frem det at det var et musikalsk nakent eksperiment med tekst i fokus, noe jeg også føler vi fikk til å uttrykke på coveret.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

– Hmm, tror det startet med at brutter’n kjøpte seg masse LP-er av Iron Maiden og AC/DC. Jeg tok dem med på barneskolen og viste coverne til de andre gutta, som selvsagt ble blåst av banen, og det uten å ha hørt på musikken engang! Er det «If you want blood» hvor Angus står på coveret med en gitar igjennom magen? Husker jeg fortalte de andre kidsa at de ofra en i publikummet for rocken. Haha, du sku sett trynet dems! Men i ungdomstiden gikk det mye i de fire store i norsk rock: Jokke & Valentinerne, deLillos, DumDum Boys og Raga Rockers.

– Hvilke bøker leste du i ungdomstiden?

– Leste vel Beatles som alle andre, hehe. Pelle og Proffen og Hardy-guttene var jo og spennende greier husker jeg.

– Hvilke bøker leser du nå?

– Tenkte faktisk her om dagen at Beatles hadde vært morsom å lese igjen, hehe. Blei tipsa om en finsk forfatter her forleden jeg har lyst til å sjekke, Arto Paasilinna. “Some people never go crazy. What truly horrible lives they must lead.” -Charles Bukowski

– Nevn tre album som har betydd mye for deg og si litt om hvorfor?

– «Mannen som ble en gris» med Thåstrøm er en fellesnevner i bandet. Men for et vanskelig spørsmål! Er jo så mange! Lite er bedre enn å være fly forbanna å sette på «White light, White heat, White trash» med Social Distortion. Eller å gi blanke å kjøre på med gode gamle «Frelst» med Jokke.

-I hvilket tiår ble det laget best musikk?

– Hører jo mye på norsk og svensk musikk, og der er det 90-tallet som leder synes jeg.

– Hva er planene framover?

– Planen er vel først og fremst å spille rundt omkring i Norges land med skiva vår «Skal aldri bli som dem»,  men vi lager også nye låter om dagen og med de låtene der har vi en god plan, rett og slett en slagplan vil jeg si! Men jeg tør ikke si mer om det enda, hehe.