I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #22: Ruen Brothers – «All My Shades Of Blue» (2018)

Vi har tidligere I denne spalten vært innom svensk «gråtepop». Denne uken skal vi til britisk «jubelpop»; der det positive, melodiøse, inspirerende og livsbejaende står i sentrum. Ruen Brothers er de to brødrene Rupert (Ru) og Henry (En) Stansall. På sitt debutalbum fra 2018 kom de med denne perlen, som må inneholde et av de mest fengende refrengene noensinne. Dette forsterkes av en perfekt overgang fra versene og av de avsluttende koringene. At tekstene handler om kjærlighetssorg eller -lengsel gir i grunn det hele bare en ekstra energipønsj. Refrenget har ikke forlatt hjernebarken min siden jeg hørte det første gang for seks år siden, og det er et av mine tyngste popnarkotika.

Det er pussig at dette ikke en gang var i nærheten av å bli en hit. Særlig rart blir det når vi får vite at studiobandet utgjøres av folk fra Small Faces (!), The Killers og Red Hot Chili Peppers, og at hele herligheten til alt overmål er produsert av Rick Rubin og utgitt på Universal.

Ruen Brothers står på skuldrene av tidligere jubelbrødre som Everly Brothers, Beach Boys, Proclaimers og Crowded House. Er det tilfeldig med alle disse brødrene som lager denne type oppløftende popmusikk? Jeg tror kanskje ikke det, for det er liten tvil om at hengehuene er i klart mindretall (som Jesus & Mary Chain og Oasis).

YouTube: Ruen Brothers – All My Shades of Blue (Official Music Video) (youtube.com)