Ukens låt #32: The Saints – «This Perfect Day» (1977)

Popklikk-redaksjonen liker de fleste typer pop- og rockemusikk, men for mange av oss slår eksemen ut når gitarene blir for bråkete og vokalen for skrikete. Derfor er det lite heavy/metal og punk i våre spalter. Med ukens låt gjør vi litt bot med en av de fremste punkeklassikerne. Og når sant skal sies, så er punken fra det første magiske året 1976/1977 egentlig ikke noe annet enn røff popmusikk med nynnbare melodier fremført av ikke helt utlærte musikere.

De fire første store bandene som debuterte i 1976 var Ramones, Saints, Damned og Sex Pistols (i den rekkefølgen). Av disse var kanskje australske The Saints de raskeste i klassen og med sin debut «I’m Stranded» pionerer for det trønderne kaller fortrock.

Hastverk har de også på andresingelen «This Perfect Day». Dette er Stooges på speed. En fest av låt med uvanlig tett komp, fullt gitarøs og en fandenivoldsk men samtidig henslengt vokal fra Chris Bailey. Den er skrevet av gitarist Ed Kuepper, visstnok på en mistrøstig og ikke særlig perfekt julaften hjemme med foreldrene.

Videoen nedenfor er fra Top of The Pops i 1977. Iført en kledelig heldrakt introduserer VJ David «Kid» Jensen The Saints som om det skulle vært Boney M eller Abba. Kontrasten til bandets fremføring blir slående, og de er opplagt lite fornøyde med å bli påtvunget playback. Gi f-holdningen blir åpenbar mot slutten når Bailey dropper mikrofonen med ordene “Don’t need nothing».

Den illustrerer også godt at The Saints selv ikke ville bli satt bås som punk. Klær og uttrykk er som et hvilket som helst anonymt 70-tallsband, uten en hanekam eller sikkerhetsnål i sikte. Men perfekt punk er det uansett blitt stående som.

YouTube: The Saints (’73 -’78) – This Perfect Day